Det er vel på tide med en liten oppdatering, hvordan går egentlig dette prosjektet og hvordan i allverden vil det se ut? Det har ikke drømmeutseende ennå, men jeg ser nå potensiellet og gleder meg til finpussen utover de neste månedene. I forrige innlegg la jeg ut bilder før noe som helst arbeid, her har dere noen bilder underveis.
Det ble plutselig trangt i nabolaget.
Det er mye materiell og vi må ha transport hjelp. Ikke alle er så kamera vante, ække så fotogen sjæl, men går jo an å smile da:p
Naboen har fest mens vi jobber. Store høytalere som skurrer på max nivvå. Jadda!
Veggene er snart oppe og arbeidet blir gjort grundig.
Det er ikke alle som er med å jobbe på bildet her, men jeg har fra dag til dag ansatt arbeidskraft hos de i nærmiljøet og det syntes det utvikler seg til en vinn/vinn situasjon når det kommer til det humanitære arbeid. Ikke bare for rom-folket, men hos bulgarere generellt er det høy arbeidsledighet og det er med glede å kunne betale familie fedrene i området for å hjelpe oss. To av naboene våres har allerede bygd ut sine hus og innstallert isolerte dører, klargjøring til kald vinter.
Gutta er maskiner.
Jeg derimot har problemer i varmen, men det føles godt til slutt.
Det går fort 🙂
Jeg må takke alle som alle har vært med å bidra så langt, både fra ukjente og nærme kjære blir jeg rørt over støtten vi får. Det er en uvant følelse å be om penger og i starten er det ubekvemt, men troen på det jeg gjør og forskjellen jeg ser, forsterker motivasjonen og heldigvis opplever jeg en god og positiv respons. Vi har også fått en stor sending fra Norge med masse nye klær og daglig gir vi ut nye klær etter behov. Mye blir også lagret mot høsten regn og vinterens kalde dager.
Det jo litt tidlig med denne lua, selvom Zetzo kler den veldig godt!
Rimelig fornøyde, INGENTING er bedre en fotball drakter 😉
en heldig luring fikk med seg nike skoa.
Tony kom barbeint idag og kan gå tørr hjem igjen.
Foruten gavene fra Norge, har vi hatt aktive dager. Bursdag feiringen til lille Emo, svømme trening i Pancharevo lake og stadig fokus på forberedelser før skolestart og gode måltider.
Emo fyller 1 år.
familie og venner er med.
Emo er sønnen til Zahari, som har hjulpet meg mye som tolk og vært en god venn.
Pancharevo, det var godt med en dag i vannet. Prøvde å lære de å svømme, men skuldrene mine som hoppebrett var mye mer gøy…. ai ai ai
bilde fyll… fint da 🙂
Stefan, stefcho, stefane! Energi, muskelbunt og skrøner til tusen, digger deg!
Alltid noen nye dyr da!
Dukker opp overalt, dyrehage her.
Luckiboy prøver seg!
Dagene går altfor fort her nede og på mange måter ser jeg ikke frem til å reise hjem, men familie, lapskaus og nære venner vil gjøre det til noen fine uker hjemme. Det er godt å være i en “jobb“ hvor man ønsker å bli værende. Jeg syntes det er så gøy her at ordet jobb for en ny mening for meg! Jeg føler meg heldig og priviligert, måtte jeg føle det så lenge som mulig.
Det glemte folket 