Nyhetsbildet om dagen er ikke noe trivlig å lese, situasjonen her nede kan også være utrivlig, men her vi drømmere og steg for steg ser vi fremgang. Grunnen til at jeg ikke har skrevet på en stund er egentlig strømmen fra mennesker som vil hjelpe til, både i Norge og lokalt. Så mange gode henvendelser, ideer og bidrag at jeg blir overlumpet med arbeid. Denne type overbelastingen er mer enn bare ok, men helt fantastisk. Det siste vi skal gjøre her å klage på at mange vil hjelpe til, hehe, så jeg vil starte å takke til alle som involverer seg og fortsett med det 🙂

Har daglig samtaler med lokale, så fort jeg forteller om barna vi hjelper så er det å ta bilder helt årleit og ofte inviterer de meg inn og lurer på om jeg vil ha en kaffe.
Det har skjedd mye siden sist. Jeg har selv vært i Norge en tur på en Roma-konferanse i Oslo, en konferanse som var svært opplysende for min del. Jeg fikk et tydelig innblikk på problemstillingene og lærte at det desverre er mennesker med hat og diskriminering som står i veien for roma-folkets utvikling. Politisk tv-propoganda fra selveste presidenten i Bulgaria vil oppstå hvor roma-folket blir enda mer undetrykket, tankegangen hos de yngre smittes av dette og prater ut av munnen fra deres foreldre som er sterkt påvirket av politikerne. Hat/diskriminerings statistikkene fra konferansen var rett og slett skremmende og vi ser på dette som en av de største problemene. For dette går hånd i hånd med alle de andre probleme, som mangel på mulighet for å gå på skole, få seg jobb, helse tjenester(her blir det gjort noen tiltak på sykehusene, men er ikke proaktivt nok i de fattigste områdene). 45 % av sigøyner barn deltar på barnehage, 50 % går på skole opp til 8. klasse, 15 % fullfører 12 klasse og mindre en 1 % går videreutdanning på universiteter. Disse tallene er nok i praksis enda lavere da ikke alle er registrert i de fattigste slummene. Jeg ser jo problemet veldig tydelig akkurat der jeg er. De sier skolen opp til 8 klasse er gratis, men for 2 mnd siden når skolen begynnte her nede så måtte vi kjøpe masse skolemateriell til barna som skulle begynne i første klasse, dette er krav fra skolen. Listen var lang og jeg forstod godt foreldre som ikke had råd til dette. Mange av barna begynner på skolen, men må slutte fordi de ikke har råd til lunsjmat på skolen. Skolen er fra 08:00-15:30, lange dager uten mat.
Jeg har hatt en del besøk også, først var min gode venn Caroline Johansen her, datteren til Leon Johansen og barnebarnet til Berit (Europa i fokus). Caroline har et mega stort hjertet og ville komme hit for hjelpe. Vi hadde dager sammen i Fakulteta og hun fikk også en dag på det lokale sykehuset hvor hun var praktikant på barneavdelingen. Selv er hun ferdig utdannet sykepleier, for en flott person 🙂
Hun har akkurat skrevet et innlegg i Europa i fokus magasinet om besøket og her er et lite utdrag:
Smil, latter og kjærlighet. Barna har kanskje ikke mye annet, men dette har de masse av. De første dagene etter at jeg kom hjem fra Sofia gikk jeg rundt med en vond følelse. Jeg hadde bare lyst til å gråte, og jeg savnet barna og Fakulteta allerede. Hvordan er det mulig? Jeg kom hjem til min kjærlige familie, mitt varme hus, et kjøleskap fylt med mat og en varm og ikke minst ren seng. Jeg fikk dårlig samvittighet. Hvordan kan jeg som har alt her i verden ikke gjøre mer for å hjelpe de som ikke har noe? Det skal jeg, og jeg skal gjøre alt jeg kan for å motivere og inspirere andre til å gjøre det samme. les videre på http://www.europaifokus.no.
Nå viser det seg at Caroline har bestemt seg for å følge hennes hjerte og skal reise til Romania og jobbe på et kvinnesenter der. Jeg har vært i Romania og sett disse programmene og de gjør en virkelig nytte og jeg vet at Caroline vil gjøre en kjempe jobb, masse lykke til 🙂
Jeg har også fått besøk fra våre største bidrags givere fra henholdsvis Nesodden og Skotselv. Noen dager hvor vi kunne reflektere over arbeidet vårt. Styrke relasjoner, styrke motivasjonen og vurdere hva vi kan gjøre for at det skal bli enda bedre.
Jeg har også hatt besøk av lokale kompiser, faktisk Norske:) Knut som er medisin student og Kjetil som er praktikant på ambassaden her. Forresten så har regjeringen bestemt seg for å nedlegge den Norske ambassaden her nede, noe som er helt hoderystende med tanke på den posisjonen ambassaden har, i form av fremtidige planer (veldedighet, utvikling av arbeidsplasser, forsterkning av økonomien) og invisteringer. Vi har sendt søknader og det som er til regjeringen for å omvende dette, uten hell desverre. Gjerne bidra her om du kan.
Det har vært mye vedlikhold og utvikling av fasiliteter i det siste. Utehuset til dyra for å gjøre det hygienisk er ferdig, blokkene på bildet over er til vedskjulet og lagrings skuret vårt.
Vi har invistert penger på utstyr til kjøkkenet og skal snart handle inn nye hvitevarer som kan vare mange år. Vi legger nytt takk og har allerede fått kvalitets plater med 15 år garanti og vi jobber nå videre med innsamling av penger for også å lege god isolasjon, så det er alltid mulighet til å gi 🙂 Når Julen kommer nå, så skal vi kjøpe inn julemiddag til så mange familier vi klarer! Jeg har et håp å gi til nesten 100 familier, vi for se.
Nå om dagen er det vakre høstdager og det nyter vi. Det blir noen ekstra dager i parken før vinteren kommer.
Det er noen varme dager nå, men her kommer vinteren brått og vi gjør klar en ny forsendelse av vinterklær fra Norge. Så om du har en bra samling med vinterklær og sko (barn) til overs, send meg gjerne en PM på facebook.
Det er helg og jeg håper alle har fine høstdager hjemme, takk igjen til alle som viser initiativ og interesse. Jeg skal fortsette å gjøre mitt beste her nede og prøve å komme med flere blogg innlegg, blir vel en juleversjon 🙂