Det glemte folket

Hei godtfolk, en stund siden sist. Jeg bøyer meg i støver for de som skriver blogg hver eneste dag, det krever mye inspirasjon, mange dype tanker og motivasjon fra lesere. Hvis man i tilfelle ønsker å skrive betydningsfult ovenfor andre, som jeg ønsker å gjøre med akkurat denne bloggen.

Å kontinuerlig jobbe i et område hvor hvert eneste problem ville blitt klassifisert som kritisk i norske øyne, byr på utfordringer. Tidvis dreneres kroppen min for alt, men det veies enkelt opp av små resultater og når man ser andre yter i ens fravær og de samme ønskene for bedringer iveratas. Når høsten kommer nå, med oppstart for skoleåret 16/17 så kan jeg endelig ta større ansvar i prosjektene her i Fakulteta. Da har latt seg naturlig påvente med tanke på kultur forståelse, språk og tilegning av mye erfaringer. Tilskudd av ansatte skal på plass og med en mer total oversikt så blir det lettere å fullføre ideer og prosjekter.

Ved initiativ til å forbedre blant annet sanitære og vannforhold i område ser vi en ny giv blant nærmiljø. Nå er motivasjonen høy for å etablere toaletter og dusj fasiliteter. Med hjelp fra deg der hjemme kan vi gjøre store endringer med tanke på hygienisk oppfattelse.

Besøkene fra basse, eller Leon som dere fleste kaller han, lar seg aldri forlate uten nye ideer, forsterket moivasjon og refleksjon. Leon er enorm for europa i fokus til å tenke nytt og relevant. Fra høsten av starter noen nye prosjektet som jeg har stor tro på og forsterker mitt verv i EIF.  Jeg tok meg også turen til Romania for å møte opp med et team vi har fått etablert der. Jeg var tilbake på teen challenge(Gradistea, Bucuresti), bodde hos Caroline sammen med Leon og vi fikk virkelig mulighten til å samle våre tanker og ideer når vi ellers bor i tre forskjellig lang. 10 timers haiketur tilbake til Bulgaria, så var det bare å se fremover igjen. Det er det vi gjør, vi ser fremover. 

Ved hjemkomst så stod NRK brennpunkt på døra og jeg vil mene og tro at de laget en flott dokumentar. Opplysende og med dyp innsikt. Det blir spennende å se til høsten, eller mulig det er juletider det sendes.

Sommeren er ekstrem varm her i Sofia, jeg forstår konseptet av 3 mnd sommerferie. Vi holder uansett igang, men er heller oftere ute på tur. Vanskelig å motivere faglig både for barna, de voksne og mitt eget varme hodet når gradestokken står 34 grader i skyggen. Turer til parker, skog og fjell er perfekt. Barna lærer masse da å. Vi er i nye områder for barna og de viser interesse og nysgjerrighet for å lære nytt. Enkle ting som væremåte (vi legger ikke igjen plast i naturen og forklarer hvorfor), språk (bedrer bulgarsk språket og lar rom-språket være) og lære å nyte på en ny måte, sette pris på det rene.

Selv har jeg vært soffa liggende de siste 3 ukene. Måtte utføre en kne operasjon fra en gammel skade og har stura inne hele Juli. Ganske så kjedelig, men er ikke mange sekundene man skal titte ut vinduet her å for å skjønne hvor godt man egentlig har det. Tross det å ikke ha helsa i orden er noe av det værste. Heller telt i skogen med god helse enn dårlig helse i et palass! 

Nå blir det et opphold i august hvor kolleger får fri, men starter opp med nye ansatte og ny struktur fra og med september. Det skal bli utrolig spennende å ta fatt på et nytt år og se hva mer vi klarer å gjøre. Vi sparer fortsatt opp midler fra innsamlingene våres og vil bli satt igang større prosjekter utover høsten 🙂

Til deg der hjemme, pass på å ha hvilepulsen i sommer. Du har tak over hodet, familie og venner som er glad i deg, rent vann og middag på border hver eneste dag. Da har du ingen store problemer i livet min venn og hver dag er bare en stor glede! Ha en strålende sommer videre!

“ A strong spirit transcends rules“ Det helt riktig Prince, RIP. Jeg tenker på reglene i våres normer og holdninger til hva som er mulig. Iblant virker som om det er en stor sky over oss som bestemmer hva en hver kan gjøre og ikke gjøre. Bryt gjennnom denne skyen med din sterke ånd og ut ifra ditt eget perspektiv vurder hva som er mulig eller ikke. Jeg må bruke det utslitte utrykket å si; fikk jeg en femmer for hver gang noen viste skeptisme eller fornekt ved noe som virker håpløst, så hadde alle Europa i fokus sine prosjekter stått på egne ben. Man kommer ingen vei uten tro eller håp, det er så sant. Når man da gjennom livet oppnår suksess i form av håp, så ser livet ganske lyst ut og fremtiden enda lysere 🙂

For noen helger siden var jeg så heldig å fikk besøk fra Nesodden ungdomsskole. Sammen med sin lærer Inger i valgfaget innsats for andre, besøkte de prosjektene våres her i Sofia. Inger har vært på besøk her før og de var godt forberedet med pedagogiske leker og skole materiell, samt at de var foreberedt på å kommunisere med barna uten å kunne prate samme språk. Surrete og slappe fjortis tendenser var helt fraværende hos denne gjengen, alle fant sin plass med barna og jeg kunne bare beundre og observere. Klart ungene lagde litt kaos av og til med så mange nye leker, men det er sjarmen og man skal ikke hindre små barns entusiasme, den må dyrkes.

Det var til og med Roma`s nasjonal dag mens de var på besøk og de fikk nok litt kultur sjokk når vi dro på eventen som var satt opp ved den offentlige skolen. Rom-dans, Rom-musikk (vanvittig høyt volum og tempo), heste-drakamp og boder fulle av sukker, noe er jo det samme som 17.mai. Den norske ambassadøren vår Guro her i Bulgaria inviterte oss på middag i den norske residensen. Sammen med andre roma-studenter i forskjellige aldere fikk vi halveis kommunsiert og ledd litt av hverandre 😉 God mat, underholdning og dans.

Vi hadde også vandringer i Sofia sentrum hvor i tittet på kirker, monumenter osv. Heldigvis begynnte vi med tørre gullfisk vitser og jeg fikk nok engang oppleve den herlige hjernen til en fjorten åring. Det bød på mange lattere i utbrudd og fortvilelse, men samt stor glede. Flott gjeng dere var og takk så mye for besøket. Ikke minst ble det lagt igjen skolemateriell som vi nå har masse nytte av:)

Fasinasjonen av noe helt nytt tar overhånden for å forstå hensikten ved spillene, men vi har god til i sommer og dette skal Radin (bildet over) få god kontroll på.

Vi holder jo på med vårt daglige å, etter mange runder med innsamlinger av klær så har vi jo fått opp et lager hvor vi kan gi ut klær etter behov.

Det er jo gitt klær for både store og små, så av og til kan vi lage litt undeholdning. Dette er helt normalt for meg. Vokste opp i en familie hvor jeg så fetterne og kusinene mine oftere i utkledning som gamle kjerringer enn deres vanlig klær. Vet ikke hva deres vanlig klær var engang.

Søppel er velkjent problem her i Fakulteta. Det er ufattelig vanskelig å få styring på det når de fleste familiene livnærer seg på det de finner. Derimot så ønsker man jo å ha det renere og med de menneskene jeg jobber med så ser vi endring i holdningene. Jeg hater forsøpling og nylig hadde vi aksjon i vår nærliggende park. Det var bare en halvannen time og kommunen kom med masse poser og drikke til oss mens vi holdt på. Jeg syntes det er viktig at barna forstår hvorfor vi gjør dette og da må de være ut å hjelpe. De synes forøvrig at det var dritgøy og det ble sport i hvem som klarte å samle flest sekker.

Parken skal vi hvert fall holde ren 🙂

Om du har Bulgarsk kanal 3, så er prosjektet vårt på agurk nyhetene idag. Fint å få litt medie omtale.

Vi har noen nye turer til fjellet om dagen og nyter ellers det deilige været her, jeg som nordmann nyter det nok ekstra mye.

Det skjer masse spennende fremover så vær så snill og følg med, del bloggen og vær den håpefulle istedet for den skeptiske 😉

Nok engang, Peace&love!

 

 

 

 

 

 

Kompisen min Knut her nede i Sofia fortalte meg at når man blir eldre så virker det som at ukene går fortere fordi livsperspektivet vårt er lengre. 1 år har gått siden jeg kom hit og det føles styggfort. Enten så er jeg blitt mye eldre i følge min venn Knut eller så har jeg generert et mer innholdsrikt og meningsfult liv. Det er nok en salig blanding da jeg føler det har gått altfor fort og jeg ikke er i nærheten av alt jeg ønsker å oppnå. Jeg har forelsket med i livet og arbeidet her i Sofia og håper jeg klarer å gi min nye ærvervet kjærlighet så godt som mulig til de som trenger det rundt meg.

    
    
    
    

  

I alt søppel og drit (bokstavelig talt) er vi velsignet med fredet skogspark i nærheten av Fakulteta. Nå kan vi også endelig begynne å plante de grønnsaker vi ønsker å ha til sensommeren og høsten. Vi skal starte ryddeaksjoner av søppel en gang i måneden og spre vår lille oase i slummen. På denne måten påvirker vi nærmiljøet vårt og man kan se endringer i deres holdning til trygg helse og livskvalitet. Europa i fokus er en liten organisasjon og det er meg hus forbi hvordan vår legende Frantz Johansen har opprettet så mange gode prosjekter og holdt det i livet med de begrensende midler og folk som har og jobber for Europa i fokus. Jeg er stolt av mitt arbeid her, men ellers føler jeg meg som en bitte liten brikke i noe mye større takket være hva Europa i fokus har gjort og stadig gjør. Har du gode selvbærende ideer, kontakt oss. Penger, engasjement og frivillig ånd ettertraktes og vil kunne gjøres mer og enda bedre. Spessielt søker jeg dere yngre med innioative ideer og løsninger. Vi må skape en kultur hos oss unge sammmen der verdiene er endret og lykken kommer fra innsiden. 

    
   
I vår psyke setter vi grenser for hva vi klarer å oppnå, det såkalte umulige. Innstill deg på å overvinne noe umulig, seire og du vil endre din psyke for alltid. Med mange vennlige hilsninger fra Bulgaria 🙂

  
Det virker som våren er her for fullt, det kan komme en natt med snø sier folk, men nå er vi såpass klare for de varme tidene så det regner vi med ikke skjer;) Det gjør forholdene i fakulteta mye lettere og vi kan arrangere mere for barna. Som et resultat av at jeg tidvis har tilbrangt mine lørdager med å hjelpe Roma-studenter med engelsk, så har vi fått litt tilbake. Bare noen helger siden kom mange av Roma studentene for å avholde en fest for barna. Det ble kjøpt inn godteri, frukt og vi hadde den store, skurrete høytaleren på plass for å opprettholde all dansen og musikken som alltid er tilstede:) 

    
 
Klart dette var et høydepunkt for barna, en innholdsrik søndag med sol og glede. Høydepunktet mitt kom dagen derpå, mandag morgen da jeg oppdaget at massevis av barn som pleier å surre i gatene der vi jobber var borte. De hadde alle dratt på skolen. På prosjektet vårt så ønsker vi mest å være en førskole, med barn fra 3-6 år. Året de fyller 7 så ønsker vi at de skal begynne på offentlig skole. Alle barna har ikke nødvendig utstyr til å dra på skolen, mangler individuell motivasjon og ikke minst foreldre som ikke følger opp. Det er trist at man må be en 6 år gammel gutt eller jente om å ha en sterk indre motivasjon for å gå på skolen. Selv forstod jeg ikke hvorfor jeg måtte på skolen når jeg var liten. Mor pakka sekken min, smurte matpakka, tuppa meg ut døra hver bidig morgen og og med det så ble det en selvfølge. Barna er mye mer selvstendig her, kravene som stilles for at de skal lykkes er nok 100 ganger så tøffe som det var for min del. 

Grunnen til at alle barna gikk på offentlig skole denne mandagen og resten av uka var på grunn av oppmøte til studentene denne søndagen. Ved siden av å lage en fest så hadde de en gjennomgang med alle barna om hva slags drømmer de hadde og hva de kunne tenke seg å gjøre i fremtiden. Barna ble så fortalt viktigheten av skolen og at du selv må ta ansvar for dine drømmer og ambisjoner. De fortalte om sine egne opplevelser ut fra fattigdom og diskriminasjon (som forstatt er tilstede). De traff en eller annen spiker på hodet mens de var der:)

    
 
Utrolig betydningsfullt at de kom på besøk og det er visstnok ikke siste gang. Det er planer om å arrangere kunst klasser i helgene fremover. 

 
Den siste måned har jeg også fått besøk av kolleger fra både Norge og Romania. Den norske ambassaden i samarbeid med lokal distriktet krasna polyana har fått opp en ny førskole i fakulteta, den nye eea/eøs ministeren Elisabeth Aspaker fra Norge deltok på åpningen og det er et viktig arbeid for den videre integreringen av Rom-folket og utdanning for barna. Den Norske Ambassaden har ofte referert Europa i fokus som en inspiriasjon til førskolen som nå er bygget og vi lar oss inspirere tilbake etter deres sterke engasjement og vilje til å hjelpe.

 

Jeg er litt overalt om dagen og prøver å være et ja mennesket så langt det holder når det kommer til arbeidet vårt, det resulterer at jeg viser full tillit til mine kolleger om opprettholde standarder. Det går veldig bra!  

    
    
    
 
I helgene er min kollega, pastor Stefan vel opptatt med kirke arbeidet. Det var en stor samling på lørdag med pastorer fra alle kanter. Fruene slår seg sammen og sørger for fest målltid til alle de hundre menneskene som dukket opp. 

 
   
 
Pastorene avholder lange møter for å diskutere videre arbeid. Gode karer med gode intensjoner. Jeg snapper opp det jeg klarer på Bulgarsk og skyter inn en dårlig formulert setning her og der, hvor av innholdet mitt er nok bedre en setningsoppbyggingen.

Jeg drar en liten tur hjem til Norge nå. Fremme litt mer av arbeidet vårt og samlet opp  mer kroner vi trenger til prosjektene våres. Fortsett å støtte oss, vi har mange fantastiske ideer for barna fremover, men vi trenger økonomisk hjelp. Sjekk ut http://www.europaifokus.no/gi-gave.

   
   
Peace&love from Sofia 🙂

Etter jeg kom tilbake fra min juletid i Norge så var også vinteren kommet til Bulgaria. Vinteren her er kort, snøfallet de snakker om hvert år vil jeg si er noe overdrevet med tanke på norsk standard, men det byr jo på problemer her som alle andre steder. Vinteren er ekstremt tøft i det fattige miljøet her i Faculteta. Det er virkelig nå man kjenner på alle de manglene de har. Kulden biter seg igjennom tynne vegger og teppene på taket, sokkeløs i kalde gamle sko, jakten på noe å fyre med i peisen. Første dagen jeg kom tilbake ble det overraskende et sjokk på meg. Alle trengte hjelp. De første ukene her var jeg sikkert innom 2-3 familier hver dag. Jeg lyttet til problemene deres da de sjenket meg kopp etter kopp med chai te. De vet selvfølgelig at jeg har kapasitet til å hjelpe, men vi klarer ikke å hjelpe alle. Derfor har det vært en mentalt slitsom periode, det er tungt å måtte si nei. Det blir med at jeg kan hjelpe barna deres, sørge for at de er varme på prosjektene våres, får noe klær og et innholdsrikt måltid. De kaldeste dagene så mister man fokus på læring, da er det overlevelsen som er i fokus. Når man da ser gjennomfryste hunder i bakgården, unger som sitter i dørkanten med shorts, snører og hoster, så tenker man ikke at man må lære seg å skrive idag.

Det er godt vi har fått klærne fra Norge, nå har vi fått kledd opp alle barna med luer, skjerf, varme jakker og gode vintersko. Da er min bære tid av unger inn til mathallen over for en periode i hvertfall :p

Enda mer klær denne gangen og enda mer sortering. Takk og lov for at mine kvinnelig kolleger og naboer syntes dette er super moro. Selv syntes jeg utdelings fasen er det som er gøy, men de som sortere får jo også med seg en pose med klær. Det ligger nok en god klype motivasjon og glede i det 🙂

Nå er de godt rustet ut denne vinter sesongen, jeg bare håper at klær blir ivaretatt, for her var det mye fine klær 🙂

Vinteren her er som sagt kortvarig, etter et par uker så var det plutselig 20 grader på den lille terrassen min. Vinteren er jo ikke over, men det varierer sånn passe her. Det har vært en aktiv måned med tanke på ideer og arbeid vi ser for oss i fremtiden. Blant annet så var styremedlem og misjons ansvarlig i Filadelfia pinsemenighet, Alvaro Fernandez-Montenegro på besøk. Alvaro er en livlig, godhjerta type og det var supert å ha han på besøk. Alvaro bidro til å hjelpe med våre daglig oppgaver og jeg tror han også fikk et fint og oversiktlig bilde av arbeidet og ikke minst utfordringene vi har her i Faculteta.

Livlig, hjelpsom og fullt engasjert i arbeidet vårt 🙂

Ofte blir jeg kontaktet av den Norske ambassaden. Det er jo mange møter med tanke på EU midler som skal bli brukt i Bulgaria. Med Europa i fokus sin lange erfaring blir vi stadig invitert til viktig møter, slik at vi får gitt vår innnsikt og kunnskap til de som skal delegere midlene videre. Jeg håper bare at vi for kommunisert godt nok til at vi ikke bare opplyser problemer, men også finner løsningene. Nylig ble jeg invitert av den Svenske ambassadøren til Bulgaria for en prat om nettopp dette, deltakere var flere politikere med ansvar for utenlands affærer, helse og andre NGO`s som UNICEF, World Without Border Association, Center for the study of Democracy og Equal oppertunities Initative. Vi var en fin gruppe som fikk uttalt oss om probleme vi ser daglig i fattige roma-miløer, hvor vi ser størst behov for støtte og utvikling.

Stadig kommer jeg i kontakt med flotte frivillig mennesker. Nylig oppdaget jeg et kommunesenter hvor man underviser Engelsk gratis til Roma-studenter som går høyere utdanning. Etter et par besøk så forstod at det var et behov for flere engelsk-talende på deres senter. Da ble det fort til at jeg er der på de lørdagene jeg kan og holder engelsk undervisning sammen med en gruppe kolleger. Jeg var usikker på om jeg skulle ta på meg denne ekstra jobben, men det var en gruppe med herlig, motiverte mennesker. Nye venner og en ny meningsfull oppgave i hverdagen, følelsen er god og da er det riktig 🙂

Engelsk for disse studente vil gi de et stort fortrinn i et veldig vanskelig arbeidsmarked og desverre møter de på diskriminering i prossessen pågrunn av deres etniske bakgrunn.

Her om dagen hadde jeg en lunsj med vår Norske ambassadør Guro Vikør, der ble jeg introdusert for Renne Traicova (Jobber for Social Empowerment). Renne lager såkalt Herbal dolls. Dukker med urte poser i magen som lukter godt når man klemmer på den.

Det som er fint er at dette er noe roma-folket lager. Renne generer jobb for et fattig folk og skaper et kjempefint produkt i mine øyne. jeg håper dette er noe vi kan ta del i etterhvert. Jeg var innom workshoppen deres en dag og lagde meg en liten dukke.

Jeg er fornøyd med første forsøk 🙂

Neste måned blir også spennende, sjefen min Leon kommer på besøk. Det blir fint å sparre litt med den entustiastiske mannen. Drømmen om fotballbingen fortsetter. Barn som motiverer seg for å gå på offentlig skole skal få nistepakke og nødvendig utstyr. Samtidig som vi fortsetter læringen på prosjektene våre. Det kommer til å skje mye mot sommeren, så følg med og vil du hjelpe til, så er det bare å kontakte oss:)

Hjelp andre, så vil andre hjelpe deg. Ha en fin dag 🙂

I skrivende stund sitter jeg hjemme i Neversvingen på Gulskogen i Drammen, jeg er hjemme for å feire jul med familie og venner 🙂 Jeg har gledet meg lenge til dette og denne gangen hadde jeg virkelig et savn hjem. Nå som jeg først er hjemme har jeg en strid i kroppen. Jeg har mange gledelig øyeblikk, men mange tunge å. I dag skulle jeg gjøre et tappert forsøk på en julehandel til mine nærmeste, jeg kom hjem for et par dager siden og har helt opptil da vært opptatt av at familier i Faculteta skal kunne gjøre seg tildes mette og varme som dets aller største prioritet og problem. Jeg har nok i mange år gruet meg til julehandelen, man vil jo gjerne finne noe betydningsfullt og som gir stor glede til den du er glad i. Det er vanskelig, alle har så mye fra før og det siste man vil er at en gave ender opp i kjelleren eller garasjen. I dag hadde jeg virkelig problemer, i tillegg til å ville finne fine gaver, så fikk jeg glimt av Michael, Ilian, Tony, Vasko

og alle de andre barna hver gang jeg gikk i en butikk og så hvor dyrt alt var. Hver gang jeg så noe jeg skulle kjøpe så tenkte jeg på hva det kunne ha vært av verdi for Tony eller Vasko. Hvor mye mat, medisiner og klær de kunne vært sikret. Hver butikk jeg gikk inn i så ble klumpen min i halsen større og større, jeg måtte bare ut og jeg hadde en ekstremt vond følelse i kroppen. Tanken om at man kan skuffe sine nærmeste uten en gave og tillegg bare tenke på de barna som jeg har blitt så glad i ble for mye for meg. Heldigvis har jeg en familie som er så utrolig støttende, glad i meg og jeg vet at de aldri ville blitt skuffet om de ikke får noe fancy av meg, men det har blitt en kultur her i Norge hvor det er nesten pålagt at man skal bruke 10 000 kroner i jula for å handle til 20 personer. Jeg sikker på at det er flere der ute som deler min frustrasjon. Folk går i gatene stressa, frustrerte og slitne, mens det heller skal være en tid med fri fra jobb, hygge i soffan og tegnefilmer med de minste. Hadde vi bare brukt alle de kreftene vi bruker på julehandel til å smile, gi komplimenter, oppmuntre, gi utrykk for kjærlighet så tror jeg at hav av mennesker i dette landet hadde møtt julen mye lettere. Ta meg ikke feil, jeg sitter ikke bitter hjemme og hater julen nå, fordi nå bor jeg hjemme hos mor og far noen dager og det er fantastisk. Jeg har aldri satt mer pris på familie selskapene og det er 9 mnd siden jeg har sett min kjære søster Cathrine, svoger Torfinn, deres barn og det er så deilig å kunne omfavne de. Det er dog bare noen dager siden jeg bærte tunge matposer hjem til hus som dette og da er det annerledes å være hjemme.

Siden jeg klarte å dra ned stemingen nå, så skal jeg også fortelle dere om en super måned i Faculteta for få humøret tilbake. Takket være alle som har støttet med penger hjemifra har jeg fått det æresfulle oppdraget med å handle inn mat i jula til over 100 familier. Det har vært gledes tårer, halleluja, klemmer og takknemlighet rettet mot meg som jeg ydmykt har tatt i mot, fordi jeg vet at det ikke hadde vært mulig uten støtten fra Norge. Det er en sterkt opplevelse når 200 mennesker står fattige og sultne og mottar 30 kg med mat.

Det har handla, kjøtt, kylling, masse tørr varer, frukt og bakst. Jeg hadde en stor utdeling med mine kolleger på Benjamins hus, mens min kollega Stefan Kolev, tok en kjøretur på kvelden og leverte mat på døra til folk som den nissen han er 🙂

Vi hadde også penger til å invistere i kjøkkenet vårt med skikkelig kvalitets komfyrer slik at vi kan kokkelere til barna i mange år fremover.

Jeg rakk ikke å være med på installeringen, så da får vi se nye bilder neste år 🙂

Det er også masse klær på vei fra Norge, det ankommer på nyåret og jeg skal stå der klar og dele ut varme klær nok engang. Det var en rå innsamling denne gangen og jeg tror hele varebilen til Terje (gode gamle naboen min) var stappfull på vei ut til transportøren.

Den Norske ambassadøren Guro kom på besøk i desember, med den Sveitiske ambassadøren for å se på arbeidet vårt og selvfølgelig deres høye interesse til å hjelpe til. De kom med gaver og etterlot masse penger til familier som hadde problemer med husene dere. En familie hadde problemer med gjeld, dette fikk vi løst og en annen familie hadde vokst ut av huset sitt på 4 kvm, så vi gjorde en storhandel til deres nye hus som de bygger i jula.

Vi tenker også fremover mot neste år og har vært i møte med den distrikt ordføreren i Krasna polyana. Vi har visjoner om en idrettspark i Faculteta, det er mye som skal på plass før dette, men at vi har ordføreren på laget og han har sagt seg villig til å hjelpe oss med å finne område, gratis leie og styre med søknads prossesser, så er vi kanskje på vei til å realisere en ny drøm.

Dette utgjorde et sterkt engajsement og det er mange frivillige i disktriktet som har hengt seg på.

Når jeg sitter her, skriver og legger ut bilder så vil jeg egentlig bare tilbake, men det er veldig fint å være hjemme og kunne fortelle enda mer om arbeidet. Alle virker hvertfall interessert, men det er mulig jeg bare skravler i vei. Hehe

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul, et godt nyttår og jeg håper dere finner julestemning basert på familiehygge, gode venner og fester på gledelig vis.

Peace&love – Thomas

Nyhetsbildet om dagen er ikke noe trivlig å lese, situasjonen her nede kan også være utrivlig, men her vi drømmere og steg for steg ser vi fremgang. Grunnen til at jeg ikke har skrevet på en stund er egentlig strømmen fra mennesker som vil hjelpe til, både i Norge og lokalt. Så mange gode henvendelser, ideer og bidrag at jeg blir overlumpet med arbeid. Denne type overbelastingen er mer enn bare ok, men helt fantastisk. Det siste vi skal gjøre her å klage på at mange vil hjelpe til, hehe, så jeg vil starte å takke til alle som involverer seg og fortsett med det 🙂

Det har skjedd mye siden sist. Jeg har selv vært i Norge en tur på en Roma-konferanse i Oslo, en konferanse som var svært opplysende for min del. Jeg fikk et tydelig innblikk på problemstillingene og lærte at det desverre er mennesker med hat og diskriminering som står i veien for roma-folkets utvikling. Politisk tv-propoganda fra selveste presidenten i Bulgaria vil oppstå hvor roma-folket blir enda mer undetrykket, tankegangen hos de yngre smittes av dette og prater ut av munnen fra deres foreldre som er sterkt påvirket av politikerne. Hat/diskriminerings statistikkene fra konferansen var rett og slett skremmende og vi ser på dette som en av de største problemene. For dette går hånd i hånd med alle de andre probleme, som mangel på mulighet for å gå på skole, få seg jobb, helse tjenester(her blir det gjort noen tiltak på sykehusene, men er ikke proaktivt nok i de fattigste områdene). 45 % av sigøyner barn deltar på barnehage, 50 % går på skole opp til 8. klasse, 15 % fullfører 12 klasse og mindre en 1 % går videreutdanning på universiteter. Disse tallene er nok i praksis enda lavere da ikke alle er registrert i de fattigste slummene. Jeg ser jo problemet veldig tydelig akkurat der jeg er. De sier skolen opp til 8 klasse er gratis, men for 2 mnd siden når skolen begynnte her nede så måtte vi kjøpe masse skolemateriell til barna som skulle begynne i første klasse, dette er krav fra skolen. Listen var lang og jeg forstod godt foreldre som ikke had råd til dette. Mange av barna begynner på skolen, men må slutte fordi de ikke har råd til lunsjmat på skolen. Skolen er fra 08:00-15:30, lange dager uten mat.

Jeg har hatt en del besøk også, først var min gode venn Caroline Johansen her, datteren til Leon Johansen og barnebarnet til Berit (Europa i fokus). Caroline har et mega stort hjertet og ville komme hit for hjelpe. Vi hadde dager sammen i Fakulteta og hun fikk også en dag på det lokale sykehuset hvor hun var praktikant på barneavdelingen. Selv er hun ferdig utdannet sykepleier, for en flott person 🙂

Hun har akkurat skrevet et innlegg i Europa i fokus magasinet om besøket og her er et lite utdrag:

Smil, latter og kjærlighet. Barna har kanskje ikke mye annet, men dette har de masse av. De første dagene etter at jeg kom hjem fra Sofia gikk jeg rundt med en vond følelse. Jeg hadde bare lyst til å gråte, og jeg savnet barna og Fakulteta allerede. Hvordan er det mulig? Jeg kom hjem til min kjærlige familie, mitt varme hus, et kjøleskap fylt med mat og en varm og ikke minst ren seng. Jeg fikk dårlig samvittighet. Hvordan kan jeg som har alt her i verden ikke gjøre mer for å hjelpe de som ikke har noe? Det skal jeg, og jeg skal gjøre alt jeg kan for å motivere og inspirere andre til å gjøre det samme. les videre på http://www.europaifokus.no.

Nå viser det seg at Caroline har bestemt seg for å følge hennes hjerte og skal reise til Romania og jobbe på et kvinnesenter der. Jeg har vært i Romania og sett disse programmene og de gjør en virkelig nytte og jeg vet at Caroline vil gjøre en kjempe jobb, masse lykke til 🙂

Jeg har også fått besøk fra våre største bidrags givere fra henholdsvis Nesodden og Skotselv. Noen dager hvor vi kunne reflektere over arbeidet vårt. Styrke relasjoner, styrke motivasjonen og vurdere hva vi kan gjøre for at det skal bli enda bedre.

Jeg har også hatt besøk av lokale kompiser, faktisk Norske:) Knut som er medisin student og Kjetil som er praktikant på ambassaden her. Forresten så har regjeringen bestemt seg for å nedlegge den Norske ambassaden her nede, noe som er helt hoderystende med tanke på den posisjonen ambassaden har, i form av fremtidige planer (veldedighet, utvikling av arbeidsplasser, forsterkning av økonomien) og invisteringer. Vi har sendt søknader og det som er til regjeringen for å omvende dette, uten hell desverre. Gjerne bidra her om du kan.

Det har vært mye vedlikhold og utvikling av fasiliteter i det siste. Utehuset til dyra for å gjøre det hygienisk er ferdig, blokkene på bildet over er til vedskjulet og lagrings skuret vårt.

Vi har invistert penger på utstyr til kjøkkenet og skal snart handle inn nye hvitevarer som kan vare mange år. Vi legger nytt takk og har allerede fått kvalitets plater med 15 år garanti og vi jobber nå videre med innsamling av penger for også å lege god isolasjon, så det er alltid mulighet til å gi 🙂 Når Julen kommer nå, så skal vi kjøpe inn julemiddag til så mange familier vi klarer! Jeg har et håp å gi til nesten 100 familier, vi for se.

Nå om dagen er det vakre høstdager og det nyter vi. Det blir noen ekstra dager i parken før vinteren kommer.

Det er noen varme dager nå, men her kommer vinteren brått og vi gjør klar en ny forsendelse av vinterklær fra Norge. Så om du har en bra samling med vinterklær og sko (barn) til overs, send meg gjerne en PM på facebook.

Det er helg og jeg håper alle har fine høstdager hjemme, takk igjen til alle som viser initiativ og interesse. Jeg skal fortsette å gjøre mitt beste her nede og prøve å komme med flere blogg innlegg, blir vel en juleversjon 🙂

Etter et kort opphold i hjemlandet så merket jeg savnet til meningsfulle dager i Fakulteta, jeg hadde oppgaver og møter mens jeg var hjemme, men fikk ikke fylt dagene helt som jeg ønsket, da jeg må tilpasse meg vante rutiner hjemme. Høydepunkt hjemme var helt klart venner og familie, samt en flott innsamling hos søstermisjonen i Filadelfia.

Savnet var stort til min søsters familie siden de har flyttet til Houston, Texas for et år. Det å ikke få se utviklingen til min niese og nevø i disse årene er sårt, da de er i en alder hvor de setter preg på sine personligheter og ikke minst utvikler nye interesser. Vi holder det gående på skype og håper de viser fjeset til onkel så ofte som mulig. Foreldrene mine er klipper hjemme nå som begge barna deres er på farta ute i verden og deres engasjement og støtte til mitt arbeid her i Bulgaria er blomstrende og totalt uselvisk. Jeg hadde også noe dager i Portugal med mine spirituelle venner Ola og Arnvid som sendte meg avgårde til Norge i stor gledesrus, det er venner som gir meg utrolig mye lykke og positiv tankegang, de lever inspirerende liv og jeg kan ikke vente til neste treff, uansett hvor i verden det vil være. Kanskje de kommer å jobber litt hos meg (kremt kremt hehe). Forresten, sjekk ut Arnvid sin seileblogg http://www.vindiseila.wordpress.com.

Jeg tror giver arbeidet kan være litt avhengighets skapende, det er noe med å kunne legge hodet på puten om kvelden og sovne godt til egne tanker. Det var denne følelsen jeg savnet mest mens jeg var borte, men det var så mange som viste interesse mens jeg var hjemme og hedret arbeidet, det satte jeg så stor pris på og gjør det hele bare enda bedre.

Vi har jo fått opp nye bygg på utsiden av skolen for å skjerme vekk dyra, det siste arbeidet ble gjort mens jeg var borte, men det gjenstår litt Norsk kvalitetsikring som jeg jobber med nå disse dager.

Benjamins hus skal være en inspirerende oase mitt i fattigdommen, derfor er det viktig å gjøre det grønt og fint. Det er nettopp et grønt fokus jeg ønsker å ha i fremtiden ved siden av skoleutdanning, integrering og nødhjelp. Etter gode samtaler hjemme med styret i Europa i fokus har vi også blitt enig om å tenke enda mer langsiktig, direkte linket til min posisjon her nede og ikke minst utvikling med selvbærende prosjekter. Dette starter med drømmeprat og store visjoner, men er det en ting i livet jeg har lært, så er det ingen drømmer som ikke kan realiseres med riktig fokus og god ånd. Dvs at drømmen om et palass og en garasje med 20 sportsbiler ikke kan realiseres med riktig fokus og god ånd;)

Det har vært meget travelt siden jeg kom tilbake og vi har måtte jobbe mye praktisk. Vi har store problemer med taket som snart detter igjennom om vi ikke gjøre noe. Vi har allerede planer om å gjøre dette snarest, så hvis du ikke fikk være med på å gi din støtte til vårt forrige prosjekt, så har du mulighet nå. Konto nummer: 2200 66 54731 øremerket fakulteta takene. Ved øremerkingen så går 100 % av pengene til prosjektet, samtidig som vi i Europa i fokus med sine faste bidrags ytere fra Nesodden og Hokksund alltid spytter inn generøse summer.

Sjekk ut både https://soppelberget.wordpress.com og http://soppelbyen.blogspot.bg/

Vi har hatt en lang sommer med fullt hus i kantinen hver dag og matet opp mot 90-100 barn daglig (Benjamins hus/Liv og Lys). Nå er de offentlig skolene i gang og jeg kan med glede si at vi er noe færre barn om dagen. Det er mange fra våre prosjekter nå som nå er aktive i skolegangen og setter opp en lysere fremtid for seg selv.

Barna er fortsatt sultne så da har vi forlenget kjøkken tiden slik at de som har vært hos oss tidligere kan komme å spise etter skoletid. Vi er nå også inne i en periode hvor vi engasjerer nye små barn i nærområdet til prosjektet. Her skal vi ha mange suksess historier J

Det er vel på tide med en liten oppdatering, hvordan går egentlig dette prosjektet og hvordan i allverden vil det se ut? Det har ikke drømmeutseende ennå, men jeg ser nå potensiellet og gleder meg til finpussen utover de neste månedene. I forrige innlegg la jeg ut bilder før noe som helst arbeid, her har dere noen bilder underveis.

Det er ikke alle som er med å jobbe på bildet her, men jeg har fra dag til dag ansatt arbeidskraft hos de i nærmiljøet og det syntes det utvikler seg til en vinn/vinn situasjon når det kommer til det humanitære arbeid. Ikke bare for rom-folket, men hos bulgarere generellt er det høy arbeidsledighet og det er med glede å kunne betale familie fedrene i området for å hjelpe oss. To av naboene våres har allerede bygd ut sine hus og innstallert isolerte dører, klargjøring til kald vinter.

Jeg må takke alle som alle har vært med å bidra så langt, både fra ukjente og nærme kjære blir jeg rørt over støtten vi får. Det er en uvant følelse å be om penger og i starten er det ubekvemt, men troen på det jeg gjør og forskjellen jeg ser, forsterker motivasjonen og heldigvis opplever jeg en god og positiv respons. Vi har også fått en stor sending fra Norge med masse nye klær og daglig gir vi ut nye klær etter behov. Mye blir også lagret mot høsten regn og vinterens kalde dager.

Foruten gavene fra Norge, har vi hatt aktive dager. Bursdag feiringen til lille Emo, svømme trening i Pancharevo lake og stadig fokus på forberedelser før skolestart og gode måltider.

Dagene går altfor fort her nede og på mange måter ser jeg ikke frem til å reise hjem, men familie, lapskaus og nære venner vil gjøre det til noen fine uker hjemme. Det er godt å være i en “jobb“ hvor man ønsker å bli værende. Jeg syntes det er så gøy her at ordet jobb for en ny mening for meg! Jeg føler meg heldig og priviligert, måtte jeg føle det så lenge som mulig.

Det er 34 grader i skyggen, det er morran og jeg sykler til Fakulteta. På veien til slummen stopper jeg innom pennymarket, vi trenger vårt daglige brød, frukt og melk. Den siste mnd har jeg tatt over ansvaret for innkjøp av mat og skole materiell, jeg har hatt fokus på å utnytte ressursene våres så godt som mulig og jeg vil at det skal være masse mat. Iblant er lunsjen til barna deres eneste måltid i løpet av dagen og da håper jeg at de får i seg så mye næring som mulig.

Mange av dagene har vi både salat, kjøtt, suppe og frukt som de kan ta med seg hjem. Det er masse mat, det blir til overs og det syntes jeg er topp. da kan barna ta med seg ekstra til naboer, foreldre. Er det mer igjen på tallerken så samler vi det opp i gode porsjoner til de snille hundene på området. Som en dyrelsker er jeg glad for at de er området jeg jobber og ønsker også at de skal ha det godt. Er litt annerledes syn på dyrebehandlig her, det er små ting som dårlig stell og rekreasjons forhold, men som alt annet ønsker vi å påvirke.

Det er første måneden jeg har dette budsjettet, så det er gøy å se at det allerede har en oppgraderende effekt.

På de varmeste dagene får jeg inntrykk av hvor fengslede livet i slummen kan være. Varmen er overalt, man er sulten, svimmel og man kan liksom ikke unnslippe det. Jeg er heldig og kan dra tilbake til leiligheten min nærmere byen og sette på A/C i noen timer, ta meg en kald dusj og få på meg nye klær. I Fakulteta for de som har det værst så kan disse varme dagene virkelig være tunge og det kreves masse energi for å få tak i penger ved å selge deres skrot, slik at de kan kjøpe seg det nødvendige. Heldigvis har de fri tilgang til vann her, så jeg har observert noe plastikk basseng her og der 🙂

Tegning kan være så bra på mange måter, kombinere farger, motorikk og ikke minst kreativitet. Jeg prøver å inspirere de til å bruke fantasien, den er noe fraværende, men det kommer seg.

Sist blogginnlegg skrev jeg om vårt nye hage/hus prosjekt. Det er flere som har gitt og med hjelp fra våre faste bidragsytere og selve Europa i fokus så kan jeg dra å kjøpe verktøy og materiell i morgen. Jeg gleder meg til å komme igang. Vi er ikke helt i mål med ønsket budsjett så du kan fortsatt være med å gi. Det er sommer, mange er på farta, så om du ikke får gått via EIF sine hjemme sider kan man også overføre direkte på dette konto nummer: 2200 66 54731, merket Benjamins hus/hage prosjekt. Vi er utrolig takknemlig fra den støtten vi allerede har fått og ender det opp med at vi har penger igjen av budsjettet så har vi 3 tak med sprekker i jeg gjerne skulle ha fikset før regnet kommer i september;)

Her er det litt før bilder av Benjamins hus, neste blogginnlegg kommer etter bildene (kanskje underveis å).

Etter at vi er ferdig med dette prosjektet tar jeg faktisk en svipp tur til Norge. Blir et par uker hvor jeg kanskje får lov til å besøke menigheter, skoler og andre for å fortelle om arbeidet så langt. Ser jo selvfølgelig frem til å møte venner og familie 🙂 skal ta jeg ta med noen valper hjem?

Da ser jeg kanskje noen av dere snart, inntil da skal jeg jobbe hardt med prosjektet og dele innsikten i arbeidet med dere. Fortsatt god sommer da:)